Søndagstur til Mt Cargill

Dagen i dag startet temmelig rolig. Ungene våknet ikke før kl 9, siden vi i går ettermiddag/kveld var på besøk hos Åsa et al. i MacAndrew bay. Der så ungene film og spiste lørdagsgodter, og vi voksne koste oss med ost og kjeks. Det ble ganske sent før ungene var i seng.

*****

John spiste dårlig bacon til frokost og ble spysjuk... Vi andre lagde kanelsnurrer og flette av en slags bolledeig (en slik en uten kardemomme og med selvhevende mel istedet for gjær). Etter Vårin og John sin høneblund, dro vi på kjøretur til Mt Cargill. Dette er det høyeste fjellet i nærheten av Dunedin, og her er det full utsikt over byen og halvøya (peninsulaen). Det er grusvei opp dit, med humper så det holdt. Ungene derimot holdt på å le seg skakke fordi humpingen og den bratte stigningen kilte i ørene deres. Men vi kom oss nå opp dit, og ungene måtte ha på både lue og skjerf. På toppen var det skikkelig bra - bare se på bildene.

Vårin og Synne i luer og skjerf de fikk fra mor (Jorun) når hun var her. Jakkene fikk de av mor og far. Resten står vi for... he he... I bakgrunnen ser dere Dunedin. Huset vårt ligger bak Synne sin høyre arm et sted.

John og godjentene. Det var strålende vær i dag også, og vi dro opp dit i fem tida - og da var solen på tur ned.

Dunedin. Vårt hus ligger i den nærmeste dalen. Det er ikke et vann som er midt i bildet, men deler av havnen. Selve sentrum ligger på høyresiden av havna. Det tar oss ca 35-40 min å gå til sentrum, men vi kan likegodt innrømme det med en gang - vi tar bilen...

Enda et bilde av John og småjentene.

Oddrun og jentene. Synne og Vårin står på en stein hvor de ulike tettstedene er markert. Da kan man ved å stille seg i midten finne ut hvor alt er... Bak ryggen til Oddrun er Portobello, og til venstre for Synne er Taiaroa head.

Utsikten mot Port Chalmers på denne siden - og Peninsulaen på andre siden.

Speachless...

Det ble mørkt fort. I løpet av den korte tiden vi var på Mt Cargill begynte det å skumre, og før vi kom oss hjem var det helt mørkt. Her er er bilde av Dunedin by night.

*****

Det var alt i denne omgang. Vi ønsker dere alle ei fortsatt god helg her fra Dunedin.

Litt av hvert

Ja nå nærmer avreise seg med stormskritt. I dag, søndag, er det en uke siden mamma og pappa reiste, men det føles som kun noen dager. Tiden flyr mao, og nå gjenstår kun 12 dager til avreise fra Dunedin.



Her er John og jentene med Ida og Felix på lekeplassen i Portobello. Nydelig vær. Vi har skrevet dette før: Denne sommeren er den beste på 107 år i Dunedin... tjohoi...

Synne og Vårin maler og maler. Begge liker veldig godt å tegne og male.

Her ruller jentene seg i sofaen på kjøkkenet. Latteren trillet der de snurret hit og dit, og var høyt og lavt.

Et bilde fra sirkuset som var her i byen like etter påske. Det var ingen dyr, men bare klovnerier.

*****

Nå har senhøsten meldt sin ankomst i Dunedin. Vi har hatt kanonvær i dag, men de to-tre foregående dagene har det vært temmelig kaldt. På to av toppene rundt her har det vært hvitt. Men siden temperaturen i dag var rundt 17 grader, og strålende sol - var den snøen smeltet på et jafs.

I dag reiste mor og far

Ja nå er ei uke slutt allerede, og i dag reiste mor og far videre til Seattle og Boston. På formiddagen, før de dro, tok vi oss en liten søndagstur til den botaniske hagen. Etterpå kjørte vi opp til Signal Hill slik at mor og far kunne se den fantastiske utsikten over byen.



Bak mor og far kan dere se peninsulaen (halvøya) hvor albatrossene er.

Havna i Dunedin

Nok et bilde av peninsulaen.

Oj, der snek det seg inn et bilde fra stien til Tunnel beach...

*****



Heldigvis har været vært skikkelig bra her nede denne uka, med solskinn og gode temperaturer. Det skal også legges til at avisene her skriver at denne sommeren er den beste på 107 år, vi gjentar.... 107 ÅR. Snakk om timing...





*****



Ja det var det vi hadde å melde i denne omgangen. Vi håper at mor og far har hatt det koselig her nede og at de har fått opplevd og sett mye nytt og spennende. Vi har i allefall koset oss skikkelig denne uka, og er veldig glade for at at det ikke er så lenge til vi ser dem igjen. God tur videre mamma og pappa. O.

Queenstown, Arrowtown og Moeraki boulders

På torsdagen dro hele gjengen på kjøretur til Queenstown. Vi kjørte sørover mot Milton og opp mot Alexandra og Cromwell. På veien dit stoppet vi å lunsjet i Lawrence, og kafeen Yellow Tree. Skikkelig bra denne gangen også. Etter litt mat og is bar det videre til Queenstown. På ettermiddagen/kvelden dro vi ut å spiste middag på en koselig restaurant nede i havnen.







Bildet av stranda/havnen i Queenstown. Synne i rød jakke, Vårin i grønn bukse, og mor som går like foran. Helt topp tur.

Vårin og far fant riktig tonen her nede. Her får far hjelp til å bære posen...

*****

Dagen etter dro vi på "shopping" i Queenstown, før vi kjørte mot Arrowtown. Den byen var så spesiell at den måtte vi vise til mor og far. Når vi var mett og hadde sett oss ferdig i Arrowtown kjørte vi hjemover igjen. Denne gangen kjørte vi via Ranfurly og Palmerston, og fikk oss et lite kveldsstopp på Moeraki boulders. Det var skikkelig bra, og alle koste seg skikkelig mye på turen. Ikke minst ungene som fikk sett video i bilen og spist is både hist og pist...

Her er far (langt borte), mor, Synne, Vårin og John på Moeraki boulders.

Vårin, Synne, mor og far. I bakgrunnen kan man se Moeraki, landsbyen som bouldersene ligger ved.... he he.... godt norsk dette herane...

Synne på en boulder....

Og da måtte jo Vårin også prøve...

Med mor og far til Otago Museum og Taiaroa Head

På tirsdag tok John med seg jentene og mor og far på museumet. I tillegg til de vanlige utstillingene har de også en gjesteutstilling med Leonardo da Vinci. Det har vi desverre ingen bilder av. Dagen etter tok Oddrun samme gjengen med seg til Taiaroa Head for å se på albatrossene. Vi var skikkelig heldige og fikk sett både albatrossunger i rede og en som fløy like inntil utsiktsposten. Helt topp. Etterpå ble det tid til en liten bytur.


Her er Vårin, mor, Synne og far fremfor en figur som viser hvor stort vingespenn en albatross har. Ikke en liten fugl akkurat....???



Et bilde fra utsiktspunktet. Man kan skimte en albatrossunge helt ytters på gressmatten (den hvite prikken litt til venstre) og like over en albatross som flyr.

Mor og far på besøk - første stopp Tunnel beach

Så var endelig mor og far kommet hit ned på besøk. De kom så sent på kvelden at kun Synne ble med og hentet dem, Vårin var lagt seg. Det var stor stas kan dere tro.

*****

Første dagen mor og far var her dro vi til Tunnel beach som ligger like utenfor Dunedin. Egentlig skal det ta ca 10 min å kjøre dit, men siden den manuelle GPS'en i Oddrun sitt hode ikke fungerte optimalt... kjørte vi en aldri så liten omvei via Brigthon (ca 40 min omvei).


Her er veien til Tunnel beach. Her er Synne, Vårin og Oddrun. Mor er litt lengre ned i bakken... Det var skikkelig bratt ned dit, og desto tyngre opp igjen. Men bevares hvor flott!

John tar bilde fra midten av tunnelen. Skikkelig bra bilde får en si.

Synne på vei opp fra Tunnel beach. Egentlig var det bekmørkt her men siden blitsen var på ser det lyst ut.

Synne og pappa slapper av nede på stranden.

Her er et bilde av far og Vårin. Far trengte litt hjelp med de derre IQ-pusleriene... og da var Vårin til særdeles god hjelp.

*****

Historen bak Tunnel beach er som flg: En far ville at datteren hans skulle ha fritt leide ned til stranda, og fikk bygget en tunnel som gikk gjennom berget ned til stranda. Allerede ved første besøk kom tidevannet, og tok jenta ... Ikke noen god historie med andre ord. Anyway, det var skikkelig fint ned dit, og tunnellen var trang og mørk.