Synne og Vårin

Her er noen av bildene vi tok av Synne og Vårin før jul. Begge ungene er pyntet i ordentlige sukkerspinn kjoler, og stilte villig opp for fotografen - mamma. Som dere ser har Åsa introdusert noen effekter, og effekter må man jo ha.

*****

Ellers har vi hatt ei fin helg. På lørdag kom familien Engstrøm-Grahn og Ida på spleisemiddag. Ut på kvelden dro Oddrun, Åsa og Ida på bytur. Koselig, men høy musikk gjorde til at praten ikke gikk like bra som hjemme. Men nå har vi nå prøvd nattlivet i Dunedin også.

Play school - jippi

Synne og Vårin startet noen uker før påske på Play School. Dette er en slags barnehage/-park, hvor det er masse leker inne og ute, mange unger, og mange artige hobbyaktiviteter.




Synne og Vårin har kledd seg ut. Felix har fått vinger. Alle sammen danser med forskjellig bånd i hendene. Vårin var svært så begeistret for ballerinagreiene hun har på seg.

Her maler Synne og Vårin. Hva synes dere om bekledningen...

Matpause. Her spiser alle ungene lunsj. I begynnelsen satt alle sammen pent på stolene, men etterhvert når en etter en var ferdig - ble det mer kaotisk.

Prima-ballerina Vårin og brudepike Synne. Flotte hva.... (oh my God)

Felix var snekker Andersen, byggmester Bob eller whatever... Her er ordentlige sager, spikre og høvelbenk. Helt topp.

*****

Opplegget i Play School er slik at en forelder må være med ungene 1 dag i uka og hjelpe til hvis det er nødvendig. Da kan man levne ungene der alene de andre dagene. I tillegg er det meninga at man skal være ansvarlig innimella... uten at vi egentlig vet hva det innebærer. Siden vi verken har tenkt til å levne ungene der, eller har tenkt til å være der spesielt mye, blir vi neppe ansvarlig for noe som helst. Når Synne og Vårin er der, er vi jo der - og da hjelper vi til hvis det trengs. Nå skal det sies at selv om dette minner mye om norske barnehager, er opplegget svært anderledes. Ungene får holde på med hva de vil, og når de vil. Generelt sett er lite struktur på tingene. Selv om alle ungene setter seg til bords samtidig for å spise lunsj, så kan de når som helst begynne å leke osv osv. Tror norske barnehageansatte hadde fått hetta etter kun kort tid. Nå hørtes vi skikkelig negative ut - det er ikke meningen. Dette er veldig bra tiltak for ungene, og de storkoser seg.

*****

Den dagen ungene her på New Zealand fyller 5 år begynner de på skolen. Derfor skulle Synne egentlig ha begynt på skolen i slutten av februar. Men siden det kun var få mnd igjen, samtidig som vi ikke ønsker å ha fullt program hele uka, fant vi ut at Play school var bedre. Det er noen jenter som er 4,5 år som Synne kan leke med hvis hun vil. Vårin synes også Play school er topp. Mange unger og mange nye leker.

Påska i Dunedin er over - og kvardagen ventar...

Ja nå er jaggu påska over allerede. Du store alpakka hvor tida flyr for tida.




Her sitter Vårin og Synne å ser på film og koser seg med siste rest av påskegodteriet. Hadde dere sett andre sida av Vårin, ville dere ha sett at det var sjokolade de hadde fått....For å si det sånn - den hvite genseren og buska var ikke et superlurt valg av klær.

Her leser Synne for lillesøster. Hun forteller dyrene på engelsk, og så peker Vårin på dyret. Kjempekoselig. Både Vårin og Synne er glad i å lese, så John opprettet et bibliotekkort for en stund siden. I dag var vi en tur på biblioteket for å bytte bøkene vi hadde lånt.

*****

Tenk at i dag er det 5 uker til avreise - og vi må nok innrømme at vi ikke gleder oss vanvittig til det. Selv om det skal bli godt å komme hjem til familie og venner, og nyoppusset stue, så blir det samtidig veldig rart. Det blir nok spesielt merkelig for Vårin, siden vi er veldig usikker på hva hun husker fra huset vår og Tromsø. I hennes univers er det nok Dunedin som er verdens navle. Anyway, vi kan herved slå fast at 6 mnd ikke er allverden med tid.

Første påskedag

Første påskedag slo mot oss med kanonvær. Sol fra skyfri himmel og nesten 20 grader i skyggen. En slik dag kan ikke nytes bedre enn på stranda. Synne og Fidelig våknet ganske tidlig, og dermed var vi på vei til stranda allerede rett etter elleve.

Vi dro på stranda i Brigthon i dag. Dette var nok en flott sandstrand som lå skjermet til mellom klippene. Råbra. På bildet er fra venstre Truls, Synne, Filippa, Fidelig og Felix. Flott bilde hva?

I stedet for å lage engler i snøen, lager Synne og Fideli engler i sanda. I tillegg tegnet vi mange egg, skrev god påske osv. i sanda. Det er vel neppe sannsynlig at vi gjør dette i Tromsø-området noensinne.

John spiller fotball med ungene. I bakgrunn springer Synne, Fideli og Filippa.

Vår egen film-mann. Det er visstnok veldig viktig å ikke bevege så mye på kameraet når man filmer... og derfor ligger John i ro på teppet å filmer... Vi får nå se hvor bra det blir...

Påskeaften

På påskeaften kom vi oss omsider på markedet som er like ved jernbanestasjonen her i Dunedin. Her er det masse mat (grønnsaker, frukt, osv). Etterpå dro vi å kjøpte is til ungene på kafe, før vi dro hjem slik at Vårin kunne sove litt. Kl 16 var vi invitert på middag til Åsa og Truls. Foruten oss var James og Linda og deres tre barn der. Det var skikkelig koselig. Veldig hyggelige folk, og en nydelig middag (mange kalde og varme retter) og dessert. Ungene fikk også vært med på egghunt (eggejakt).







Her er et bilde av egghunten. Mange små sjokolade-egg var gjemt rundt omkring, og ledet ungene fra huset frem til en kjempestor sjokoladekanin. Dere kan tro det var stor stas.

Bakerst i bildet ser dere Filippa med den store kaninen i hvit sjokolade. Det ble mye søtt og godt på de små, men slikt hører nå engang med til påsken. Tror new zealandere har atskillig mer sjokoladespising i påska enn hva vi er vant med i Norge.

Her sitter alle ungene å ser på Synne og Vårin sin film "Elias og Kongeskipet". Selv om den var på norsk var alle ungene ivrige seere. Vårin og Synne har også påskegensrene på.

Fideli skulle overnatte hos Synne i kveld. Her sitter vi i bilen på vei hjem etter middagen hos Åsa og Truls. Det var stor stas for alle jentene med overnattingsbesøk, og kjempekoselig å ha Fideli på besøk.

Her leker jentene i teppene på stua. Synne og Fideli satt oppe nesten til kl 22 å så film i senga. Når de først sovnet var det tyst - de var temmelig utkjørte etter dagens strabaser.

Langfredag

Ja så var det langfredag i Dunedin. I dag har vi tatt det med ro hele formiddagen. I går blåste vi 8 egg, og i dag malte vi disse og hengte dem på påskeriset vårt. Det blir skikkelig fint etterhvert, vi fikk noen påskekyllinger fra mor og far, og hadde kjøpt noen glitteregg her nede. Det er stort sett brune egg å finne her nede, men det ble nå bra uansett. Ellers har vi pyntet med eggfigurer på vinduene og flere små kyllinger rundt om i huset. Duk har Oddrun sydd - så det ble riktig koselig, selv om påskestemninga ikke stod i taket. Ungene derimot fikk hver sine gedigne påskeegg fra mor når hun var her, de fikk noen egg fra Bridgid (naboen) og påskekaninsjokolade fra klanen i MacAndrew bay - så de lider ingen (sjokolade)nød.

Bildet viser nesten hvordan påskeriset vårt ser ut....

Mens Vårin sov var Synne og John på løpetur i botaniske hage. Kl 17 kom familien Engström-Grahn på påskemiddag. Vi hadde selvsagt kylling - som seg hør og bør i disse påsketider.

Her sitter alle ungene å spiser. Vi fikk en nydelig rødvin fra Truls og Åsa som vi gjorde kål på. Alt i alt en meget koselig ettermiddag.



Her er de fra andre siden.

Det ble ganske sent, og her spiser Synne og Vårin litt kveldsmat før de skal legge seg. Synne har forøvrig på seg kjolen hun fikk til bursdagen av tante Helga med familie.

Påske i Dunedin - Skjærtorsdag

Ja nå er påska startet her i Dunedin. Skjærtorsdag er ikke fridag her nede, og Oddrun var derfor på jobb. John, Synne og Vårin dro sammen med Ida og Felix på Long Beach. Der har vi vært før, men Ida og Felix har ikke vært der.

Her er Long beach. Ida soler seg, Vårin sitter i vogna, Synne løper og Felix leker i sanden. John er fotograf.

Her koser de seg alle sammen på stranda. Det var kanonvær også i dag, og nok en nydelig dag.

Vårin i vogna. Hun synes det er stor stas når hun selv kan klatre opp og ned. Hun har også begynt å få en anseelig manke her nede - så det blir nok halvlangt innen vi er tilbake i Norge...right...

Synne og Felix på stranda. Helt topp synes alle sammen, og selv om vi er langt ut i mars ser det ut til at sommeren ikke vil slippe taket helt. Godt er det.

Felix er nedgravd i sand. Glad det ikke er jeg som må vaske sanden bort etterpå...

Synne og Vårin koser seg på pleddet. Her er det påkledning og snart hjemtur. Long beach ligger ca 30-40 min fra Dunedin.

*****

Det blir neppe noen skitur på oss denne påska, men det er ventet kanonvær, så da får heller stranda duge.... og det gjør den. God påske til alle sammen.

Baldwin street - verdens bratteste gate

Baldwin street står oppført i Guinnes book of record som verdens bratteste gate. Og bratt det er den. Etter Little Day Out gikk Synne, Vårin, Fideli, Felix, Ida og John opp denne gata.





Sånn ser utsikten ut fra toppen av gata - bratt hva?

Og her strå de på bunnen av bakken og ser oppover. Vi har prøvd å kjøre opp - men bilen vil ikke. Dvs. det er ikke motorkraft nok til å dra seg oppover. Ganske hærslig.

Bildet viser helningen på gata. Ikke verst.

Ida og Vårin på toppen av bakken.

Synne, Fideli og Felix på toppen av Baldwin street.

Her er bevisene på at Vårin og Synne har vært på toppen av gata.

*****

Baldwin street har fått navn etter William Baldwin, som var involvert i inndelingen av byen. Dunedin er det galisiske navnet for Edinburg, og når det ble bestemt fra England hvordan byens veinett skulle se ut, var det ikke tatt høyde for terrenget; hverken hauger, dalsider osv, og dermed er det mange gater her som er temmelig bratt - og altså Baldwin street den bratteste av dem alle.

*****

Følgende står i Wikipedia: Baldwin Street, in a quiet suburban part of New Zealand's southern city of Dunedin, is reputed to be the world's steepest street. It is located in the suburb of North East Valley, 3.5 kilometres northeast of Dunedin's city centre.
A short straight street of some 350 metres length, Baldwin Street runs east from the valley of the Lindsay Creek up the side of Signal Hill. Its lower reaches are of only moderate steepness, and the surface is asphalt, but the upper reaches of this cul-de-sac are far steeper, and surfaced in concrete, for ease of maintenance (tar seal would flow down the slope on a warm day) and for safety in Dunedin's frosty winters. At its maximum, the slope of Baldwin Street is approximately 1:2.86 (19° or 35%) - that is, for every 2.86 metres travelled horizontally, the elevation rises by 1 metre.

Little Day Out - North valley

I dag ble Little Day Out arrangert i North Valley, nærmere bestemt Chingford park. Det er Otago Playcenter Association som arrangerer, og her var både politibiler, hester, karuseller, ansiktsmaling og mat. Og mange unger.




Synne, Vårin, Fideli, Felix, Ida og John gikk alle sammen opp til parken, hvor de fikk prøvd mange aktiviteter, lekeapparater og spiste god lunsj i parken. Bildene ovenfor er fra lunsjen. Ser det ikke skjønt ut. Oddrun, Åsa og Truls var på jobb, mens Filippa var på skolen.


***

Her er Vårin ute på vift. I bakgrunnen sitter Synne.

***

Synne på ridetur med en liten hest. Det er andre gangen hun sitter på hesteryggen her nede.

***
Vårin fikk også prøvd. Se hvor fin hun er i den lille hjelmen. Flink var hun også, og pappa måtte bare støtte litt innimellom.

***

Her sitter ungene i en politibil. De fikk også klistremerke til å ha på t-skjortene. Helt topp syntes de alle sammen.

***

Her er Felix, Synne, Fideli og Vårin (man ser litt av armen hennes) på et lekeapparat.

***

Her er et bilde fra kjøkkenet vårt. Synne og Vårin fikk påskegensre hos mor og far, og de må jo på nå i påska. Bak dem er også brev-veggen vår.

*****

I dag er det utrolig varmt her - 29 grader i skyggen på verandaen vår. I morra og de neste fem dagene skal det blir like bra, men ikke fullt så varmt - bare 20-25 grader... å huff og huff...hvordan skal dette gå... følg med, følg med...

Kart over hvor vi har vært på New Zealand

Kartet nedenfor viser de kjøreturene vi har hatt her nede. Rød er reisen til Christchurch, Timaru og Oamaru like etter nyttår. Den blå ruten er turen til Invercargill, Queenstown og Arrowtown hvor Jorun også var med. De gule linjene viser ruten til Wanaka og Mt Cook.



Hvis dere dobbeltklikker på bildet blir det større. Etter siste tur synes vi selv at vi har sett en god del av sørøya. Selv om det hadde vært artig å reist litt lengre nord, så må vi innse våre begresninger. Vårin er for liten til å klare å kjøre time etter time, og også Synne blir passelig apatisk hvis kjøringen blir for lang. Men vi er godt fornøyd med hva vi har gjort. I tillegg har vi vært mye å fartet rundt Dunedin, og vi har allerede staket ut noen plasser rundt her som vi skal se nærmere på. Det var det for denen gang.

Mt Cook - New Zealands høyeste fjell

Etter Wanaka gikk turen til Mount Cook. Dette er det høyeste fjellet på New Zealand. Vi hadde leid oss en mountain chalet (fjellhytte) som hadde utsikt mot fjellet. Helt utrolig bra.

Her er Mt Cook. Vi hadde tenkt å gå inn i resepsjonen på hotellet å høre om det var greit å gå opp dit med en 5 åring og en 1,5 åring i bæremeis. Om det holdt med en liten flaske vann.... men vi slo det fra oss - mulig det hadde vært en dårlig spøk.

Vårin med Mt Cook i bagrunnen. Skikkelig fin jente, skikkelig fint vær og skikkelig god utsikt får en si.

Etter å ha sett oss litt rundt på området, bestemte vi oss for å gå en liten tur opp i skogen før middag. En av trackene (stiene) gikk bak hotellet, og den var ganske kort (ca 30 min hver vei). Vi gikk ikke hele tracken men opp til første lookout. Synne poserer på en stein, slik at vi fikk tatt bilde av både henne og fjellet.

Pappa og Synne tar seg en liten hvil på en stein. I bakgrunnen er Mt Cook.

Her sitter pappa med døtrene sine og ser utover dalen ved Mt Cook. Like ved ligger Lake Pukaki som er en turkis innsjø. Den består hovedsakelig av smeltevann fra alle breene (glacier) som ligger på fjellene her oppe. Selv om vannet ser meget fristende ut bør det imidlertid sies at man IKKE bør drikke vannet. Smeltevann fra breene inneholder ganske mye sjit (døde kadavre fra isen osv.) og drikker man vannet kan man bli temmelig dårlig. Når Oddrun og Anne Lise gikk på brekurs i indre Troms fikk vi vite dette, om enn noe sent. Etter å ha karret oss opp på isbreen, var elva med brevann meget forlokkende. Vi drakk litersvis. Etterpå fikk vi vite hva vannet faktisk kunne inneholde...æsj. Vi ble heldigvis ikke dårlig, selv om vi fikk et visst ubehag over å vite hva vi hadde drukket.

Her er utsikten fra Lookouten vår. Hotellet nedenfor ligger på ca 760 m høyde. Nedenfor hotellet kan dere se hyttene - en av disse hadde vi.

Begge jentene var utkjørte etter en lang dag med aktiviteter, og ikke minst bush walken vår. De sovnet kjapt, og her ligger Synne og holder rundt lillesøster. Søtt.

Den andre dagen vi var ved Mt Cook dro vi til Hooker Valley (dalen opp mot Mt Cook) og nok en bush walk. Denne gangen var det imidtertid ordentlig grusvei. Vi gikk ca 1 time, da var Synne lei og Vårin ville ikke sitte i bæremeis. På bildet er John med Vårin i bæremeis (kun jakken hennes vises) og Synne.

Vi stoppet ved dette minnesmerket over de som har mistet livet i fjellene rundt her - hovedsakelig Mt Cook. Med tanke på dette var det like greit at vi ikke slo an spøken vår...

Her er John, Vårin og Synne på en utkikspost (lookout). Vannet i bakgrunn er smeltevann fra breen. Breen er det grå/hvite helt inntil bakkanten av vannet. Det var også mange moreneavleiringer i Hookers Valley.

Her er et bilde av hengebrua vi gikk over. I bakgrunnen ser dere flere isbreer og fjelltoppene rundt Hookers Valley. Bak det nærmeste fjellet er Mt Cook.

Dette bildet viser de ulike fjelltoppene. Sammenligner dere med bildet av Synne ovenfor ser dere (hvis skrifta ikke blir for liten da) hva fjellene heter.

John og Vårin på hengebrua. Den gynget mye når vi gikk over, og vi turde ikke la Vårin gå alene, så John måtte bære henne over.

Her er Oddrun, Vårin og Synne på hengebrua. Skummelt men likefult greit å ha vært over.

*****

Etter vi hadde vært på bush walken vendte vi nesen mot Dunedin. Etter to korte stopp, et i Twizel og ett i Oamaru, var vi fremme i Dunedin i 17.30 tida. Og alle var vi enige om at det hadde vært en fin tur.