Arrowtown

På vei tilbake fra Queenstown stoppet vi i Arrowtown, en gammel gullgraverlandsby. Dette var imidlertid en veldig sjarmerende og cowboyinspirert by.
Her står John og småjentene i Arrowtown. Dette er hovedgata som også er den eneste gata i Arrowtown. Skikkelig cowboyaktig og veldig anderledes enn de andre småbyene.

Vi voksne drakk nydelig kaffe, og Synne og Vårin fikk is laget av ekte frukt. De valgte banan. Veldig vellykket.

Her er Synne og Vårin i full isspising.

Arrowtown er en gammel gullgraverby. Denne elva var gjenstand for et stort gullrush på slutten av 1800-tallet. Vi fant ikke noe gull, men jentene syntes det var artig å kaste stein i elva. Deretter bar turen østover igjen, mot Dunedin. Vi stoppet og spiste lunsj i Lawrence en annen liten by. Vi gikk inn på den første (og beste) kafeen, og bestile sandwicher. Til tross for at kafeen, The Lemon Three virket ganske enkel, fikk vi de beste sandwicher vi noensinne har spist.

Vi har hatt en skikkelig fin tur rundt sørøya denne helga. Over og ut for denne gang.

Queenstown

Vi har rotet litt med den kronologiske rekkefølgen her, men det passet best slik. På bursdagen til Synne dro vi fra Invercargill til Queenstown. Og her er noen bilder fra hva vi gjorde der.

Vi tok en gondol opp til et fjell like ved Queenstown, her fikk vi denne utsikta. Motellet vi bodde på var like ved halvøya som stikker ut nederst i bildet. Her var også Queens Gardens.

Synne og Vårin på toppen av fjellet, med utsikten bak seg. Vårin har ofte med seg dukka hun fikk i feriegave hos mor og far.

Synne i Queens Gardens. I likhet med andre parker her i New Zealand så var dette også en nydelig park. Her er vannliljer, masse fine parkanlegg og en lekeplass.

Vårin ble trett, så Oddrun tok henne med ned igjen. Synne, Jorun og John dro deretter på "biltur". Her sitter mor i heisen som gikk fra Fjellanlegget og videre oppover. Heisen stoppet, og her henger hun...

Slik så bilene ut. Synne var for liten til å kjøre alene, så det ble først en tur med pappa og deretter en tur med mor. Hun syntes det var kanonartig og ville helst blitt på fjellet hele dagen å kjørt.

Synne og pappa i farta. Synne syntes det var stas med de fine hjelmene, selv om denne var vel stor. Mor fikk en dårlig bil på andre runden, som enten kjørte i kanonfart, eller bråbremset. Derfor satt Synne med henne kun en kort tid, før hun måtte kjøre med pappa.

Mor i farta. Her var alderngen hindring, og hun gav full gass og kjørte forbi John og Synne.

Her går vi inn i Native bird senter som lå like ved gondolbanen. Kiwiene er så store i virkeligheten..... Neida, de er ca 40 cm høye, avhengig av art. Vi fikk sett noen levende kiwier på dette senteret. Siden Kiwiene er nattdyr, så var det temmelig mørkt inne på utstillingen, men veldig artig. Kiwiene er noen merkelige fugler. De har knapt nok vinger, har lange nebb, og ser ganske snodige ut.

Tena koutou, tena koutou, tena koutou katoa! (hilsen hilsen hilsen til dere alle). Kei te aha? (hvordan går det). Hvis dette leses med norsk uttale så høres det ut som maorisk.

På fuglesenteret var det show. Først med en rekke fugler og øgler, og deretter med maorier. Maoriene fremførte et show hvor de fokuserte på gamle tradisjonelle sanger og kamprop. Årsaken til at maoriene ruller/sperrer opp øynene og maler seg, var at de ønsket å skremme bort inntrengere (engelskmenn). Vårin ble ganske skeptisk, så vi måtte ta henne med ut.

Aortearoa er New Zealand.

Her er Vårin på en Native bush walk. Maoriene ble for skumle for henne.

Ka kite ano, haere ra (sees snart, og farvel).

Bursdagsfeiring for Synne

I dag kom Felix, Fideli, Filippa, Åsa, Truls og Ida på besøk for å feire Synne sin 5 års dag.

Her sitter alle til bords og spiser pølser og brød. Helga sendte med både prim, leverpostei og kaviar, og det måtte selvsagt også på bordet. Oldemor Herborg hadde sendt norsk sjokolade og en fin strikka genser til Synne, og også sjokolanden var meget bra.

Synne fikk en ny bursdagskake. Denne gangen en med Tingeling på. Mor hadde også bakt sin berømte gelekake, og Felix og Ida hadde bakt muffins. Det var med andre ord nok å velge i.

Her koser Synne og Fideli seg med rundstykke med prim.

Ungene fikk en slags pinjata. I stedet for å slå på den skulle de trekke i ulike snorer for å få godteriposene som lå oppi.

Her er Vårin i hoppeslottet. Vi hadde alle en koselig dag og ungene lekte som vanlig hele tiden. Synne var veldig fornøyd med bursdagsfeiringa. Og det er tross alt det viktigste.

SYNNE 5 ÅR - GRATULERE

Synne ble 5 år på lørdag den 23 februar. Dagen ble feiret på behørlig vis. Vi våknet i Invercargill som er den sørligste byen på New Zealand. Her fikk hun åpne alle bursdagsgavene sine og fikk en skikkelig god frokost. Etter frokost dro vi videre mot Queenstown (ca 2,5 timer kjøring).



Her har hun på seg en av utkledningskjolene hun fikk i bursdagsgave hos mamma og pappa. I tillegg fikk hun Belle, Tingerlill, Prinsessekjole, discokjole og Askepott kostyme. Så nå burde hun ha nok å kle seg opp i. I tillegg fikk hun en drage og Barbiedukke hos Vårin, klær og fotoapparat hos mor og farfar. Bærbar-dvd hos mor og far og dvdfilmer og bøker fra tante Ragnhild, gudmor og gudfar Trine og Endre, og onkel Tord, tante Tone og Jesper. Forøvrig kom DVD spilleren fort i bruk, og gjorde bilturen mye mye enklerere (Vårin fikk også dvd-spiller). Alt i alt meget vellykket.

Her koser Synne og Vårin seg på en kafe i Athol. Her hadde vi et kort pit-stop for å fylle tanken med is og kaffe før vi kjørte videre til Queenstown.

Bursdagsjenta og lillesøster på restaurant. Synne fikk både velge restaurant og meny for dagen. Her har hun imidlertid byttet til Tingerlill kostyme, noe som førte til ekstra mye oppmerksomhet.

Synne og Vårin fikk tegnesaker på restauranten, og her er tegningen til bursdagsjenta.

Synne, Vårin og mamma på promenaden i Queenstown. Det var skikkelig fint der, mye å gjøre og mye å se. Helt topp by etter vårt skjønn. Den ligger ved lake Wakatipu, og er omkranset av noen nydelige fjell.

Her blåser Synne ut 5 lys. Hun klarte alle i to jafs. Vårin sitter å spiller bursdagssangen på fløyta. Begge har festhattene på og spiste mye av kaka, noe som i grunnen er litt rart. Kakene her nede er ikke allverden (slik som Pavlovaen vi hadde til jul).

Her sitter vi alle fire og koser oss med bursdagsfeiring. Både ballonger og banner var hengt opp for anledningen.

Pappa med godjentene sine. Det er rart å tenke på at Synne har blitt 5 år allerede. Hun hadde i allefall en skikkelig fin dag, og det blir nok lenge til hun får feire bursdag på andre siden av kloden, og i to forskjellige byer. Synne fikk også pratet med mor og far, tante Helga og tante Ragnhild på bursdagen sin. Det var stor stas.

Når vi kom hjem til Dunedin ventet også bursdagsgaven fra Ulrik, Georg, tante og onkel på henne. Synne hadde også fått mange flotte hilsner på sms og mail. Spesielt artig var det at Fiolen, som er Synne sin avdeling i bhg, sendte en liten bursdagshilsen med et bilde. På bildet hadde hele avdelinga stilt seg opp foran en plakat hvor det stod "Gratulere med 5 års dagen Synne". Skikkelig koselig.

Tur til Invercargill - Nugget point

På fredag 22 februar dro vi til Invercargill, som er den sørligste byen på sør-øya på New Zealand. På veien nedover stoppet vi på Nugget Point ca 50 mil fra Dunedin.

Det var meget vindfullt, men veldig pent der. Vi måtte gå ca 15 min fra bilparkeringen, forbi en veldig bratt og ekkel vei. Men det gikk bra. Vårin måtte nesten bæres hele veien frem og tilbake, og det var kun mamma som dugde til den jobben mente hun.

Mamma, Vårin og Jorun.

Synne og Mor. Det ble litt kaldt, og Synne måtte låne mor sin jakke - da ble det bra.

Stien på vei fra Nugget Point. Helt topp tur. (Se koblinger for mer info om Nugget point).

Larnach castle

Så ble det endelig en tur til Larnach castle. Dette er det eneste slottet som finnes på New Zealand, og ligger kun 30 min kjøring fra Dunedin.


Synne, Vårin, John og Jorun fremfor Larnach castle. Siden vi var så sent på ettermiddagen ble det ikke tid til å gå inn i selve slottet - det får vi ta en annen gang.

Alle sammen kastet mynter i "The old wishing well" (den gamle ønskebrønnen). På bildet er Synne ved siden av brønnen. Etter at myntene var kastet ned...gikk det en stund...inntil vi hørte at myntene traff bunnen. Mon tro hva Synne ønsker...noe fint til bursdagen sin. Ellers var de uttalte ønskene mye i retning av "fred på jord", "ingen krig og nød". Vi får bare vente å se om noen ønsker går i oppfyllelse.

Synne på sprang ned mot pappa som tar bildet. Oddrun hermer etter henne i bakgrunnen. Aller bakerst er Larnach castle. Forøvrig var det et skikkelig fin hageanlegg som omkranset slottet.

Helt nederst i hagen fikk vi denne utsikten. Mellom trærne skimtet vi Dunedin. Tøft bilde, hva?

Mat må man ha. I motsetning til når vi var på Glenfalloch gardens, så rakk vi å få oss noe å spise på kafeen her.

Så litt om Larnach castle:

I 1870 gikk William Larnach langs Otago Peninsula, fant dette området, og bygde dette storslagne slottet. Larnach var en australsk bankmann som kom til Dunedin pga gullrushet som var her på den tiden Her bodde han med sine tre hustruer til 1898 før han tok sitt eget liv i New Zealands House of Parliament. Barna hans solgte slottet, og deretter hadde slottet flere eiere, og tidvis stod det også tomt. I 1967 kjøpte Barker familen et ganske nedslitt og overgrodd slott, de flyttet inn og pusset det opp. Etter oppussingen har familien gjort slottet åpent for publiken. Slottet er fremdeles eid av Barkerfamilien.

Med mor til Spit beach

På onsdagsformiddagen dro Jorun, John og jentene til Spit Beach. Her har alle (unntatt Jorun) vært før, men det var så fint her at vi måtte ta med Jorun slik at hun fikk sett denne stranda.

Det var litt vind, så de satt opp leir bak noen klipper. Se hvor flott. På bilde kan man skimte Jorun langflat i sola, og Synne som står ved siden av. Vårin sitter også der, og leker i sanden.

Mor nyter noen varme solstråler, mens Synne og Vårin leker. Begge ungene synes det er helt topp å dra på stranda. Ikke minst når det er 20-25 grader og stålende sol.

Spit Beach. Her er verken tang eller tare, kun en ren flott strand. Klippene i bakgrunnen er Taiaroa Head - hvor albatrossene holder til.

Et ekte mannfolk, med et ekte smil... :-D

En liten ettermiddagstur til Glenfalloch gardens

På onsdagsettermiddag dro John, Oddrun, Synne og Vårin til Glenfalloch Gardens. Dette er en flott hage som ligger på Penninsulaen mot MacAndrew bay. Her var det mange fine stier som gikk rundt og opp rundt hovedhuset.

Her leker Synne og Vårin fremfor hovedhuset på Glenfalloch. De syntes det var veldig artig å være der, spesielt siden det var så mange små trange stier rundt om kring, med broer, fontener og masse artig å se.

Her står Oddrun og begge jentene fremfor cafeen. Den var selvfølgelig stengt siden vi var der så sent, så det ble ingen is på dem der. Men det så ikke ut til å bety spesielt mye, utrolig nok.

Synne og mamma på en av de mange stiene.

Vårin leker med dukken til Fideli. Hun har fått låne den i 10 dager, og tar den med seg når hun husker på den. Fideli fikk den til fødselen sin, og har lånt den til Vårin en gang før, men da i 5 dager. Kjempesnilt gjort.

John, Vårin og Synne fremfor et gigasvært tre. Synne sprang også "maraton" rund en sløyfe på ca 60 meter om at og om at...

Organ pipes (orgelpipene)

John, Synne og Vårin tok seg en formiddagstur til Organ pipes. Disse fjellformasjonene ligner på orgelpiper, derav navnet. Etter en kort kjøretur opp mot Mt Cargill, gikk de i 25 min før de kom til toppen. Se hvor fint.




Need we say more...

Synne og Vårin på tur oppover bakken mot Organ pipes. I bakgrunnen kan man se Peninsulaen, og Port Chalmers (der hvor kranene er).

Synne var skikkelig flink og gikk både ned og opp (ca 1 time t/r). Stien gikk stedvis under masse trær, og det føltes som om de gikk i en skogtunnell.

Utsikten fra Organ Pipes. Her ser man også at noen av pipene har rauset ned. Derfor burde man kanskje ikke gå så nært...

Synne og Vårin foran Organ pipes. Synne virker litt molefunken på bildet, men det er bare bildet det. Hun var i storslag hele veien. Jorun var hjemme og solte seg, og Oddrun på jobb.... stakkars Oddrun....