Albatrossene med mor Jorun

Ja da måtte mor Jorun se på albatrossene hun også. John, Synne og Vårin tok henne derfor med ut til Taiaroa head for å se disse svære fuglene. Denne gangen hadde eggene klekket og kyllingene var kommet ut.

Vårin skulle se i kikkerten på fuglene hun også. Flink hva...

Synne hadde i allefall retningen inne...

Her ligger en albatross med en unge.

I tilknytning til albatrosskolonien er et fort. Her er Synne og Vårin kampklar og sikter inn kanonene.

Museumet igjen

Ja da var vi nok en gang på museumet. Denne gangen var vi å så på en del andre utstillinger som vi ikke har sett før. Skikkelig bra.

Bildet viser de små skoene adelige kinesiske damer måtte bruke. Allerede når de var små begynte man å snøre inn føttene for å få dem små nok... Flott hva?

Vårin titter fram fra en gammel krukke... Hver gang vi er på museumet storkoser begge ungene seg.

Jorun, Synne og Vårin slapper av på en benk.

Nå er vi HALVVEIS.

Ja folkens, da var vi halvveis i vårt utenlandsopphold her i Dunedin, New Zealand. Det er tre måneder siden vi reiste, og tre måneder til vi er hjemme igjen. Tida hittil har vært utrolig spennende. Vi har gjort massevis med nye ting, sett utrolig mye og har ukentlig nye opplevelser. Både Hollywood og Fiji var spesielle på hver sine ulike måter, og ikke minst her i New Zealand er det utrolig spennende å være. Selv om Dunedin er likt Norge på mange måter er det også svært forskjellig. Den generelle levestandarden er nok en del lavere enn Norge. Husene er dårlig isolert, det er teppegulv überalles både hjemme og på kontoret mitt, og bilparken er gammel. I tillegg blir matvarene fremdeles pakket for deg på supermarkedene, og postpakkene blir levert på døra. Selv om det siste er "gammeldags" så er det likefullt veldig behagelig. Folkene her nede er også skikkelig laid-back, og de er veldig hyggelige og imøtekommende. Oppholdet vårt her nede raser avgårde, og ukene blir kortere og kortere. Selv om det skal bli godt å komme hjem, er vi langt fra klar til å reise herfra nå og det er godt å ha noen måneder til her nede. Jorun er også på besøk, og John, Jorun og ungene blir nok å farte litt de nærmeste dagene, slik at Jorun får sett mer enn bare byen.

John er også ferdig med studiene sine. Eksamen hadde han forrige lørdag, og det gikk sånn passe bra. Noe annet er vel ikke å forvente, siden tiden til å lese har vært begrenset. Forresten så er det flere episoder som kan legges inn i føljetongen av ulike hendelser John har hatt her nede. I forbindelse med studienene i internasjonal politikk skulle han levere en skriftlig oppgave. På vei til kontoret hvor oppgaven skulle leveres traff han en mannlig medstudent som var ute i samme ærend. De tok derfor heisen sammen opp i 5. etg. i bygningen. Når heisen stoppet i etasjen, hørte John en kvinnestemme som sa "Level five". John begynner da å flire mot sin medstudent ... ha ha... (omtrent gav han the 'wink and the gun'), siden han trodde at medstudenten skulle være artig og laget heisstemme..... Medstudenten så bare med store øyne på John. Først da de tok heisen ned igjen hørte John at det var høytaleren i heisen som snakket, og ikke medsstudenten... Man kan bare lure på hva medstudenten tenkte av John sitt latterutbrudd til en heisstemme....

En annen episode skjedde noen uker etter at vi kom ned hit. Under trappa til verandaen har vi et piggsvin. John snakket med Brigid som eier huset vårt, og fortalte henne om dette. For å siterer John: "I think we have a ginneypig under our stairs" (guiney pig =forsøksdyr). Bridgid svarer da: "Do you mean a hedgehorn?". Ja det mente han. Hedgehorn er nemlig det engelske ordet for piggsvin. Føljetongen er neppe slutt med dette... så følg med i spenning.

Det ble ingen bilder til dette innlegget, men når vi har fått lastet over nye bilder til pcen skal vi legge dem ut.

I rest my case.

Morsdag - Gratulere til både mamma, Jorun og Oddrun

I dag var det morsdag. John ordnet med skikkelig god frokost, og Oddrun og Jorun fikk både gaver, blomster og kaker. Litt ut på dagen dro Oddrun og Synne på museumet med Åsa, Filippa, Fideli og Felix.


Utenfor museumet var det ordnet med hoppeslott, ansiktsmaling, ridning på hester osv. Synne, Fideli og Felix fikk seg ridetur med en liten ponny. Bildet viser Synne på ridetur med ponnien.

Her klapper Fideli, Filippa og Synne på en liten geitekilling. Synne trodde først det var en liten hund, men skjønte jo etterhvert at hunder ikke sier beee...

Inne på aktivitetsenteret på Otago museum prøvde ungene denne vindmaskinen. Egentlig skulle den brukes til å løfte en ball gjennom ulike ringer (de bak Synne), men det var mye artigere å blåse håret til værs.

På søndagene er det ulike arrangementer på museumet. På bildet er det en fyr som leker seg litt med flytende nitrogen (ca -196 grader). Han dyppet ulike gjenstander i beholderen og knuste de etterpå. Blant annet banan, ballong, penn og papir fikk den skjebnen. Til slutt helte han masse flytende nitrogen på gulvet slik at ungene nesten ble borte i dampen. Veldig artig. I tillegg til dette arrangementet var vi også i et mini-planetarium. Der fikk vi sett de ulike stjernebildene de har her, samt fikk god informajson. For eksempel har de orion, og orions belte på stjernehimmelen her, men den er oppned. De røde stjernene man ser er stjerner som er gamle og holder på få hard kjerne, dvs dø. De gule stjernene, a la sola, er gule fordi de er midt i livssyklusen sin. Grunnen til at sola er så stor i forhold til de andre stjernene er fordi den er mye nærmere jorda enn de andre stjernene. Stjernebildet Karlsvogna kan vi ikke se her nede.

John og Vårin kom også en liten tur innom museumet. Da tok vi oss en kjapp tur innom animal attica, og utstillingen av klær. Der fikk vi sett de pittesmå skoene som kinesiske damer måtte ha på, og som gjorde at føttene deres var meget deformerte. For lenge siden var det ansett som meget pent å ha små ben i Kina. Der hadde nok ikke Oddrun hatt rare statusen.

Vi har nok en gang hatt ei flott helg her nede. Selv om været kunne ha vært bedre, så har vi koset oss masse. Håper mamma har hatt en fin morsdag hjemme i Norge - Gratulerer med morsdagen mamma! Klemmer i bøtter og spann fra Oddrun. Over og ut.

På besøk i Macandrew Bay - bytur for Jorun og John

På lørdag var vi hjemme på formiddagen, og tok livet med ro. På ettermiddagen dro Synne, Vårin og Oddrun på besøk til klanen i Macandrew bay. Der fikk vi kaker, kjeks og boller og ungene ble ganske hypre på alt sukkeret. Men slikt hører nå engang med til lørdager. Jorun og John var på handletur, og hadde hatt det ganske koselig.

Bilde av Vårin hjemme på kjøkkenet vårt. Her har hun nok en gang tatt ut våtservietter og vasker både seg selv og inventaret.

Ida brukte rettetang og fikk rettet ut nesten alle krøllene til Synne. Se hvor anderledes hun ser ut. Selv syntes Synne det var artig å ha slett hår, men heldigvis var det bare midlertidig. Bildet er forøvrig tatt hos familien Engstrøm-Grahn.

Mor Jorun på besøk

Mandag 4. februar kom Mor Jorun på besøk. Da hadde ungene ventet i spenning i mange uker, og var klar for litt besøk hjemmefra. Dere kan tro det var stor stas når flyet landet, og mor kom ut. Da var det ikke bare John som var ellevill, hoppet og danset, ropte og sang... Synne og Vårin syntes også det var stor stas, selv om Vårin som vanlig gjorde seg litt kostbar.




Her koser vi oss med eplekake på verandaen. Det har vært godt og varmt denne uka, men av og til litt overskyet.

Nam nam ???? Kakene de har her på New Zealand er ikke all verden. Det ser i hvertfall ikke slik ut på dette bildet. Hadde vi derimot servert sjokolade eller is....ja da hadde nok uttrykkene blitt anderledes. Mulig vi ikke hadde fått sett isen - den hadde blitt oppspist før vi rakk å ta bilde av det.

Jorun og Synne slapper av i sofaen. Hver kveld bestemmer og forlanger Synne at mor skal legge henne. Hvis ikke, ja da er vår lille skjønnhet ikke like skjønn for å si det sånn. Vårin derimot er litt ambivalent og er egentlig ikke så nøye på det..... ennå!!??

Synne og Vårin koser seg med litt godterier. På veggen bak ungene henger alle julekort og postkort vi har fått hit ned. Spesielt stor stas er det med de kortene som har bilder av unger hjemmefra. Takk for alle kort!

John har pyntet seg for anledningen med en stor rosa blomst i håret. Blomstergutten er navnet han nå lyder. Synne har også en blomst men har heldigvis ikke rotet den inn i håret.

De siste dagene har vi vært litt rundt om i byen, på stranda og diverse lekeplasser. Hele neste uke blir det full fres for John med innlevering av oppgave på torsdag og eksamen på lørdag. Men deretter er han helt ferdig med studiene her nede. Vi regner med å farte litt rundt om kring for å vise Jorun litt av område rundt Dunedin, og muligens tar vi en helgetur til Queenstown.

Søndag og tur til Long Beach

I dag søndag våknet vi til kanonvær igjen og bestemte oss for en liten tur til Long Beach. Her har vi ikke vært før. Siden det kryr av fine strender i området er det veldig greit å få sett noen av dem.

Bildet viser Long Beach. Dette er navnet på en liten landsby, og som navnet tilsier så ligger landsbyen ved en lang strand. Long Beach ligger ca 35 min kjøring fra Dunedin, forbi Port Chalmers.

Vi koste oss med god lunsj på stranda. Vårin fikk litt problemer med å spise elpet helt. Men det er sikkert godt å ha noe å bite i, spesielt siden hjørnetennene oppe begynner å presse på.

Selv om denne stranda ikke var like fin som de andre strendene vi har vært på, så er det likevel godt å kunne være litt ute i det fine været.

Synne lager vollgrav rundt sandslottet til Oddrun. John sitt slott er ved siden av. Synne var mer opptatt av å fylle vann enn å bygge slott selv. Men det var kanskje like greit. Det hadde blitt heftige diskusjoner om det var tre slott med i sandslott-konkurransen...

John fremfor mesterverket sitt. Ikke minst var han stolt over den "enorme" vollgrava som beskyttet slottet mot bølgene... ja ja boys will be boys...

Synne på stranda, klar med bøtta. Hun elsker å vasse i vannet, og bryr seg ikke nevneverdig av at vannet er iskaldt.

Long Beach ligger like ved en annen liten landsby ved navn Purakaunui. Vi kjørte så vidt innom denne landsbyen også, på jakt etter is... men den gang ei. Det var ingen plasser man fikk kjøpt slikt der. Derfor ble det nok en gang et kort lite is-stopp i Port Chalmers.

Etter stranda dro Oddrun og ungene en liten tur på museumet for å se noen av de andre utstilligene vi ikke rakk forrige gang. Vi var blant annet innom "Animal attica" - et rom med mange utstoppede dyr; løver, bjørner, isbjørner, apekatter, mus, fugler og masse insekter, for å nevne noen.

**********


I morra kommer Jorun (Johns mamma) hit. Flyet lander kl 20.15 og da skal vi stille mannsterk opp på flyplassen for å møte henne. Det blir helt topp med litt besøk nå, vi har vært borte snart 2,5 mnd.

Chipmunks lekeland - tjoho

På fredag tok Oddrun ungene med på Chipmunks lekeland som ligger midt i sentrum av Dunedin. Siden værgudene utrolig nok kom med duskregn i dag, så var det egentlig godt timet.

Synne og Vårin på tur med Apache helikopter. Synne styrte helikopteret i alle retninger, rundt, opp, ned, frem og tilbake. De storkoste seg virkelig, og ville tilbake hit "hver eneste dag" som Synne sa det.



Synne og Vårin på karusellen. Synne ville veldig gjerne stå slik som de andre storeungene - og det gikk fint både å komme seg på i fart og å stå. Vårin sitter i den gule anda.



Her er et bedre bilde av Vårin i anda. Nå er Synne derimot skjult av karusellen.

Synne tok Vårin med i et klartreapparat og tunneler. De endte ut i denne kulen hvor det var ratt til å styre med og fri utsikt. Ungene er oppi der selv om det ikke vises så godt.... i alle fall håper jeg at det var våre unger bildet er av :-D

Det var mye artig for unger i alle aldre på Chipmunks. Sklier, klatrevegger, lekerom for småttiser (under 3 år), kafè, biler, karuseller og massevis av artige ting. Chipmunks betyr forøvrig jordekorn.

***

På lørdag tok vi det ganske piano. Vi var for det meste hjemme, så på Ronja røverdatter og spisete lørdagsgodteri. Vi var også en liten tur å handlet litt, hvorpå John ble spurt flg når han skulle kjøpe røyk: "Do you have any ID?" John svarte: "An idea of what?..." Det følger seg inn i rekken av pussige episoder mht engelsk her nede. Det artigste var likevel når vi nettopp var kommet ned hit. Vårin hadde litt feber og noen få små røde prikker. Vi trodde hun muligens hadde vannkopper, og skulle være føre var og kjøpe noe anti-klø medisin på apoteket. John går inn i butikken og spør: "Do you have anything to prevent iching. We think our 1,5 year old daugher has Smallpox?". Ekspeditøren ser på John med store øyne, tenker litt og svarer: "...eh do you mean Chickenpox?". Chickenpox er den vanlige og relativ uskyldige barnesykdommen vannkopper, mens Smallpox er den meget dødelige og smittsomme virussykdommen kopper. Ikke rart ekspeditøren lurte...

På Otago Museum

Vårin, Synne og Oddrun dro på onsdagen til Otago Museum her i Dunedin. Det var et stort museum med en rekke ulike avdelinger, hvor vi kun rakk å gå gjennom noen få. I tillegg var det en utstilling knyttet til regnskog, og det var et stort sommerfugl rom/atrium - hvor det var flere tusen levende sommerfugler.

Vårin og Synne inni i den tropiske hagen på museumet. Her ser de på skilpadder. Synne strøk de på skallet, mens Vårin nøyde seg med å se på.

Her er en av sommerfuglene vi så. Den er ca 10-12 cm i diameter, og ganske svær. De fleste vil nok si at disse sommerfuglene er nydelig, men Oddrun var ... ja, skeptisk. Derfor sneide vi så vidt innom dette rommet.

Synne "tramper i klaveret...". En del av museumet var forbeholdt unger, og i dette aktivitetsrommet var det mye spennende å se og finne på.

Vårin leker med en slags tavle med mange stifter i. Da kunne man lage 3D bilder - noe Vårin forstod - selvsagt.

Synne på sklia inne i aktivitetsrommet. Den syntes hun var veldig artig, siden man måtte klatre opp en stige for å komme opp. Tror hun prøvde den 20 ganger - minst.

Noen småfugler inne i "regnskogen". Her var det også flere bur med tarantellaer i. De var imidlertid ikke så søte.

Vårin inne hos sommerfuglene. Lite granne skeptisk, men likefullt langt fra like skeptisk som det Oddrun var. Det var en drøss med dem, og de satte seg overalt - på Oddruns veske, Oddruns jakke osv. Man kunne kanskje lurer om de hadde en forkjærlighet for visse personer??!!

Se hvor modige vi er... Her sitter vi på en tre meter lang krokodille. Den var skikkelig skummel og skikkelig død. Men den var artig å klatre på.

Denne haikjeften kommer fra en hvithai de har fanget like utenfor Portobello, dvs rett utenfor Dunedin i Otago Bay. Den var temmelig svær - og vi fikk sett beviset på at det virkelig finnes farlige haier her i New Zealand. Det var også en episode nå i desember på nordøya. Da ble gummibåten til en gjeng med badevakter angrepet av en hvithai. Heldigvis endte det godt.

Etter første økt (fra 10-12.30) dro vi hjem en tur slik at Vårin fikk sovet litt. Når hun våknet dro vi tilbake til museumet. På ettermiddagen hadde tabissene til John begynt å virke ordentlig og da ble han med en liten tur på museumet, slik at Synne og Vårin fikk sett ordentlig på sommerfuglene. John hadde ryggtrøbbel i dag også, og det var egentlig meningen han skulle ha fysio, men luringene der hadde klart å booke time til han 2 timer før han ringte dem. Skjønte dere den. Jo da han kom dit fikk han beskjed om at timen var dagen før kl 14.00. Prolemet var at John ringte kl 16.00 den dagen og betilte time....

Men han var heldigvis bedre, og fikk sett litt på museumet han også.

Her sitter vi alle fire fremfor dammen med skilpadder. Vårin hadde veldig lyst til å ta seg en dukkert, men det gikk jo selvsagt ikke.

Her står John, Vårin og Synne bak en foss inne i sommerfugl-atriumet. Inne her var det 28 grader og temmelig fuktig.

Alt i alt en skikkelig fin dag, og vi blir garantert å dra tilbake til museumet. Ikke minst for å se de utstillingene vi ikke fikk sett denne gang. Takk for denne gang.

Nok ei nydelig helg her i Dunedin

Heisann hoppsann. Ja nå har vi hatt nok ei flott helg her i Dunedin.

På fredagen var vi på Akvariumet (ikke John), hvor vi stoppet å lekte på lekeplassen i Portobello, var på Happy Hens og deretter Akvariumet.

Her er vi på Akvariumet, og fikk sett på følgende arter: Krepsen Synne, Maneten Filippa, Blekkspruten Fideli, og to sjøgressarter ved navn Vårin og Ida. Stakkars Felix holdt på å bli spist av en hai. Men heldigvis kom spiderman-kreftene frem, og det endte godt.






Synne ser på den store blekkspruten. Når vi var der ble blekkspruten matet med levende krabber. Det viser seg nemlig at blekkspruter således er kresen i matveien - død mat vil de ikke ha. På bildet har den fått tak i den ene krabben, og begynt å spise. Nam nam... tar heller til takke med litt død mat...


Vi var også på lekeplassen i Portobello og her er noen bilder derfra.

Filippa hjelper Vårin på dumpa på lekeplassen i Portobello. Vårin er veldig begeistret når andre enn Synne hjelper henne, og spesielt Filippa.

Synne i en strak salto og Fideli i en begynnende saltomortale. Begge får 10 poeng hos dommerne!

Som bildene overfor viser så var ungene Engström-Grahn og Ida med til Akvariumet, og det var artig å se på alle fiskene - spesielt de i det øverste bildet.

Når Vårin sov satt de andre ungene inne i aktivitetsrommet og laget flotte tegninger av hvaler og seler. Vi voksne fikk slappet av i sola, og selv om vi satt delvis i skyggen, ble i hvertfall den ene av oss (nevner ikke navn) lettere rød i fjeset. Det sier litt om hvor sterk sola er her nede. Etterpå dro vi på kafé i Portobello. Etter en kjapp tur innom Åsa og Truls, en liten avstikker med Ida som skulle på fest, var vi hjemme kvart over fem. Der satt stakkars John sulten og forsmådd, så det var godt vi kom hjem med burger til han!!??


Lørdag var vi en liten tur i byen og fikk sendt bursdagsgaver til Adrian og Amanda (to av Vårin og Synnes søskenbarn), Marianne og Lea (Synne sine venninner), og et lite bursdagskort til Endre (kompis). Vi kjøpte soft-is i byen - noe Synne og Vårin setter vel stor pris på. Nåde den som prøver å ta isene fra dem - da er sjansen stor for at du mister en finger eller to... På ettermiddagen dro vi å handlet og kjørte litt rundt omkring her i Dunedin.


Søndag var det meningen at John skulle delta på sykkelløpet Otago Peninsula Challenge (se koblinger), men siden han var dårlig i ryggen, og verken kunne gå eller sykle, så ble han hjemme. Nå skal det sies at John sto opp kvart på sju for å se an formen. Dette resulterte i at begge ungene våknet og var overlykkelige over at det var morgen. John måtte også innse at å ta to brett med henholdsvis Ibuprofen og Paracet som nistepakke, for å gjennomføre det nesten to mil lange løpet, var vel optimistisk når han ikke engang kunne stå ved kjøkkenbenken å lage seg frokost. Resultatet ble at klokka 7.30, altså ukristelig tidlig, dro Oddrun, Synne og Vårin for å hente Felix og Fideli.


Allerede i planlegginga av racet var det meningen at Oddrun skulle passe alle ungene mens Åsa, Truls og Ida (og egentlig John) skulle gå/sykle Peninsula Challenge. Så selv om John ikke deltok ville vi selvsagt ha Felix og Fideli på besøk, og ikke minst ville Synne og Vårin ha blitt veldig skuffet om det ikke ble noe av. Det ble en veldig artig dag. Ungene lekte kjempeflott hele dagen, de malte, tegnet, badet alle ponniene til Synne og hoppet i hoppeslottet og i senga. Litt "barnearbeid" måtte også til, bilen var temmelig dirty, så den trengte en grundig vask. Nå skal det siet at grundig muligens er ett litt sterkt ord i denne sammenheng. Alle ungene ble søkkvåte, og bilen ble bare sånn høvelig ren.

Synne var uheldig å tråkket på en humle, slik at den stakk henne. I motsetning til hva som er den vanlige oppfatningen om at humler brenner, så gjør de ikke det. De stikker slik at det kjennes ut som de brenner. Anyway, Synne mått inn fra hagen å få avkjølende spray på. Det gikk heldigvis fort over - utrolig hva litt vidundermedisin kan fikse. Etterpå fikk de sett på Elias og Kongeskipet. Vi spiste pannekaker, is og eplekake, lekte tampen brenner med sjokolade, osv osv. Ikke det helt store kostholdet i dag - men av og til må man jo unne seg noe ekstra. Klokka seks kom Åsa, Truls og Filippa og hentet Felix og Fideli. Alt i alt en super dag. Nå er det kveld her nede, og resten av kvelden skal det slappes godt av etter alle strabasene...evt. holde bloggen oppdatert :-D

Happy Hens

På fredag var vi på Akvariet, mens John var hjemme med ryggtrøbbel. (Se egen sak om akvariet). Mens vi ventet på at akvariet skulle åpne, så var vi innom butikken med Happy hens. Dette er kjeramikk høner som er håndmalt i Portobello. Hønene er "verdensberømt", og vant en eksportpris her på New Zealand. Både vi og Ida kjøpte noen høner som vi skal ha som bordpynt her nede. De hadde en egen kurv med høner som ungene kunne ta og se på... og selvsagt måtte Vårin knuse en, men heldigvis var det ingen som så det... (puh).

Aramoana Beach - og nok en nydelig dag her i Dunedin

Så tok vi en tur til Aramoana Beach. Denne stranden ligger like ved Spit Beach som vi var på forrige helg. Vi må være maks heldige med været. Anslagsvis har vi godvær 80% av tiden, så det er kanon.

John, Synne, Truls og Filippa prøver seg på body-board. Synne har nettopp fått utstyret og skal prøve det for første gang. Men hun var ikke helt i slag - og derfor var hun bare i vannet en liten tur i wet-suiten sin. John derimot synes dette var kanonartig, og overtok bodyboardet til Synne straks hun var ute av vannet... I bagrunnen er Taiaroa Head - der vi så albatrossene.

John i vannet med Synne sin bodyboard. John har også kjøpt seg våtdrakt. Uten disse draktene er det temmelig kaldt å bade. Men som bildet viser så er det utrolig fine strender her, og vi skal prøve å få sett de aller fleste.

De tre sorte prikkene i vannet er John (venstre), Truls og Filippa. Filippa er en skikkelig badeløve, og er desidert den som er mest i vannet.

Fideli, Felix og Synne på stranden. Felix og Fideli hadde bygget et flott sandslott denne gangen også, men det var såvidt at bølgene ikke tok det med seg. Kanskje derfor Synne har svømmebriller på...neida, Filippa anbefalte Synne til å bruke svømmebriller når hun skulle "surfe" på bodyboardet.

Vårin leker i sanden. Fideli har mistet begge beina og fått en fiskehale i stedet... Muligens er det ikke Fideli likevel men Ariel. Da hadde nok Ida blitt glad, for hun synes Arielfilmen er så fin.

Åsa 34 år - og vi feiret på Vikingvis...

På lørdag feiret vi Åsa sin 34 års dag. Grattis til Åsa fra familien Bjørklund. På formiddagen gjorde vi vikinger av oss å dro på en liten tur i bukta med Vikingbåt. Skikkelig artig, men enkelte fikk nok i overmåte sjøsprøyt på seg - deriblandt Synne og bursdagsbarnet.

Bursdagsbarnet i topphumør, selv om hun var klissvåt...også i håret. Det var litt bølger som slo innover båten.

Sånn så den ut...vikingeskuta vår. På brygga står kaptein Sortebill, eller hva det nå var han het... Skikkelig fin båt. Vi fikk mye oppmerksomhet når vi "seilte" rundt i havna. Flere biler som kjørte forbi, stoppet og tok bilde av oss.

Vårin og mamma koser seg på båttur...

Fideli, Felix og Synne på utsiktsposten. Der hadde de full oversikt over hvor vi var, og hvor vi skulle.

Synne og Fideli. Synne hadde pappa sin jakke - hun ble søkkvåt av å sitte fremme i båten, og da var det godt å få noe tørt på seg...

Filippa og Truls. Vi fikk alle vikingehjelmer, men noen av oss (deriblant Filippa) måtte ta den av siden vinden holdt på å ta den med seg.

Etterpå dro vi hjem til familien Engström-Grahn og spiste god mat. Bursdagsbarnet fikk også en Pinjata som ungene og Ida hadde laget til henne. Oj, det glemte jeg nesten. Etter sjørøvertoktet måtte ungene på en skattejakt rundt om forbi i MacAndrew Bay. Skatten var utrolig nok nedgravd i Felix sin Playschool (slags barnepark), og skattekista var full av gullpenger...med sjokolade inni. Tror dere det var stas eller???